Tormod Johansen
Director
2026 nærmer seg, og i god tradisjon er det en del endringer som skjer på lønns- og HR-området.I dette innlegget tar vi en oppsummering av nye regler og satser som gjelder fra 2026.Det er et par større endringer som påvirker deg som arbeidsgiver, spesielt de nye reglene for skattetrekk og utleggstrekk.
Fra 1. januar 2026 forsvinner skattetrekkskontoen!
Dette betyr også at muligheten til å bankgaranti for forskuddstrekk forsvinner fra januar.
I praksis blir det ikke store forskjellen fra hvordan dette er blitt gjort tidligere. I stedet for å betale til skattetrekkskontoen, skal man nå heller betale forskuddstrekket direkte til skatteetaten. Fristen for betaling er den samme, dvs. første virkedag etter at forskuddstrekket er gjennomført.
Er det flere utbetalinger i måneden hvor det foretas forskuddstrekk, må det betales inn forskuddstrekket hver enkelt gang.
Til informasjon er skatteetatens kontonummer er 7694.05.24802.
NB! Det gjøres ingen endringer for betaling av arbeidsgiveravgift. Denne skal fortsatt betales terminvis.
Bankene har litt ulike løsninger for hva som skjer med skattetrekkskontoen. Sjekk med banken din hvordan de løser det.
Hva som skjer med restsaldo etter å ha betalt 6. termin 2025 avhenger av hvor mye som står igjen på kontoen:
Dersom det står igjen mer enn kr 12.000.
• Må det søkes til skatteetaten om frigivelse
• Søknad kan sendes allerede 16. januar 2026
Dersom det står igjen under kr 12.000
• Blir restsaldo automatisk frigitt
• Dette skjer etter 10. april 2026
Fra 2026 må lønnsdato rapporteres i a-meldingen. Med lønnsdato, menes dato for alle utbetalinger i måneden hvor det er foretatt forskuddstrekk. Dato brukes blant annet til å beregne forsinkelsesrente om skattetrekket betales for sent.
Fristen for å sende a-meldingen endres ikke, og vil fortsatt være den 5. i påfølgende måned.
Det innføres et arbeidsfradrag for unge fra 2026.
Dette innebærer at om lag 100.000 personer (8 prosent) av de som er født i årene 1991–2006 og er registrert skattepliktige til Norge i skattemanntallet per 31. oktober 2025, blir trukket ut tilfeldig til å få rett på et arbeidsfradrag i en periode på fem år.
Fradragsbeløpet utgjør inntil 125.000 kroner, og reduseres med 40 prosent av inntekt som overstiger 345.000 kroner.
Disse reglene har imidlertid ingen konsekvenser for arbeidsgivere.
Fra 2026 får vi en ny innkrevingslov, og en ny ordning for utleggstrekk.
Slik det er i dag kan en ansatt ha utleggstrekk fra flere aktører; skatteetaten, NAV, namsmannen og Statens Innkrevingssentral. Disse trekkene betales hver for seg, og på ulike måter og til ulike frister.
Fra 2026 samles disse trekkene til ett felles utleggstrekk, som kalles «Samordnet trekk». Dette skal gjøre pålagt trekk i lønn enklere, både for ansatt og for arbeidstaker.
Arbeidsgiver skal kun forholde seg til ett trekk, i stedet for flere som i dag. Det nye trekket kan hentes direkte inn i lønnssystemet ved hver lønnskjøring, på samme måte som skattekortene.
Arbeidsgivere vil motta informasjon fra Skatteetaten når de skal begynne å trekke etter den nye ordningen. Den ansatte som omfattes av trekket får også informasjon om dette.
Arbeidsgiver får med den nye ordningen færre opplysninger om trekket enn det de får i dag. Arbeidsgiver får blant annet ikke lengre vite hva slags utleggstrekk den ansatte har, noe som er å foretrekke med tanke på GDPR og personvern.
Den nye ordningen med samordnet trekk rulles ut ganske så forsiktig. Det vil være en overgangsperiode.
I denne overgangsperioden kan arbeidsgivere både ha ansatte med utleggstrekk som går etter «gammel» ordning, og det kan etableres utleggstrekk for andre ansatte etter den nye ordningen».
De «gamle» utleggstrekkene skal løpe ut trekkperioden eller til du får melding om å stoppe trekket.
Dette betyr i praksis at det for ansatte som ennå ikke har et samordnet trekk, skal eventuelle igangsatte utleggstrekk fortsatt behandles som i dag. Dette gjelder også oppstart av nye trekk etter «gammel» ordning som ligger på vent på framtidig dato.
Arbeidsgivere må derfor være forberedt på at de både kan ha ansatte som skal trekkes etter den nye ordningen, og ansatte som fortsatt får utleggstrekk etter den «gamle» ordningen.
Når det mottas melding om «samordnet trekk» for en ansatt, skal alle andre trekk for denne ansatte avsluttes. Trekk som ligger på vent, skal heller ikke iverksettes.
Når samordnet trekk iverksettes skal trekkene betales til innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten dagen etter lønnsutbetaling. Kontonummer og kid er oppgitt i trekkpålegget. Alle samordnede utleggtrekk skal betales til et og samme kontonummer.
Utleggstrekk for skatt har fra tidligere av blitt betalt terminvis. Fra januar skal dette, på samme måte som skattetrekk, betales inn første virkedag etter lønnsutbetaling. Innbetaling av disse trekkene skal gå til samme konto som tidligere.
Andre trekk enn utleggstrekk for skatt, og som fortsatt løper etter «gammel ordning», betales som i dag med opprinnelig forfallsdato, KID og kontonummer oppgitt i trekkpålegget som tidligere.
Utleggstrekk for 6. termin 2025 betales likevel etter gammel ordning.
Samordnet trekk skal rapporteres i a-meldingen.
Slik det er i dag rapporteres kun utleggstrekk for skatt i a-meldingen. Øvrige utleggstrekk rapporteres ikke.
Det betyr at man i overgangsperioden må rapportere to ulike trekk:
· Samordnet trekk for de som har fått melding om det
· Utleggstrekk for skatt for de som ikke ennå har gått over til «samordnet trekk»
Trekkene skal rapporteres på to forskjellige koder i a-meldingen. Dette vil ivaretas av lønnssystemene.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) startet opp et utredningsarbeid for å endre ferieloven tidlig i 2023. Årsaken til utredningen var et krav om endringer i norsk ferielov fra ESA (EFTA’s overvåkingsorgan). Utredningen har vært på høring.
Slik de norske reglene er, så innebærer det at arbeidstakere ikke har rett til betalt ferie det første året de er ansatt på grunn av lite opptjente feriepenger. Dette antas å stride mot EU’s arbeidstidsdirektiv som sier at ansatte hvert år skal ha minst fire ukers betalt ferie.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nå vurdert saken og konkludert med at de ikke kommer til å endre norsk ferielov nå.
Pr. dags dato er ikke forhandlingene om nye satser (og eventuelt endringer i særavtalene) ferdig. Det forventes at dette er klart før jul.
Artikkelen blir oppdatert så snart resultatet er ferdig og publisert.
Trekkfrie satser er de maksimale beløpene som kan utbetales til arbeidstakere uten at det skal foretas forskuddstrekk, og gjelder for reisegodtgjørelser som diett og bilgodtgjørelse samt for enkelte naturalytelser.
Diettgodtgjørelse for reiser med overnatting
Godtgjørelse til kost kan utbetales trekkfritt inntil (gjelder både reiser i Norge og i utlandet):
· Overnatting på hotell: Kr 693 pr. døgn for (økt fra kr 678 i 2025)
· Overnatting på hybel uten kokemuligheter eller på pensjonat eller brakke: Kr 400 pr. døgn (uendret fra 2025)
· Overnatting på hybel med kokemuligheter eller privat: Kr 107 pr. døgn (økt fra kr 105 i 2025)
Diettgodtgjørelse for reiser uten overnatting
Godtgjørelse til kost kan utbetales trekkfritt inntil (gjelder både reiser i Norge og i utlandet):
· Reiser fra og med 6 timer og til og med 12 timer: Kr 200 (uendret fra 2025)
· Reiser over 12 timer: kr 400 (uendret fra 2025)
Diett for langtransportsjåfører ved kjøring i Norge og i utlandet
For langtransportsjåfører som overnatter i lastebilen, kan det gis trekkfri diettgodtgjørelse inntil kr. 400 pr. døgn (uendret fra 2025).
Bilgodtgjørelse
Satsene for bilgodtgjørelse er uendret fra 2025. Satsene for kjøring både innenlands og tenlands er:
· Bruk av egen bil: Kr 3,50 pr. km.
· Passasjertillegg: Kr 1,00 pr. km. pr passasjer
· Tilhengertillegg: Kr 1,00 pr. km.
· Kjøring på skogs- og anleggsvei: Kr 1,00 pr. km.
· Snøscooter/ATV: Kr 10,00 pr. km.
· Motorbåt: Kr 7,50 pr. km.
· Tung motorsykkel: Kr 2,95 pr. km.
· Moped eller lett motorsykkel (opp til 125 cm3) og andre motoriserte fremkomstmidler: Kr 2,00 pr. km.
Firmabil
Skatteplikt for personbiler følger den ordinære sjablonreglen, som baserer seg på bilens listepris:
· 30% tillegg av bilens listepris inntil kr 370.300 (økt fra kr 362.300 i 2025), og
· 20% av den overskytende del av listeprisen
For firmabiler som er varebil klasse 2 eller lastebil inntil 7.501 kg. er det to alternativer for skatteplikt:
1. Sjablonbeskatning basert på listepris, men med et bunnfradrag i listeprisen på 50% (uendret fra 2025) av beregningsgrunnlaget. Bunnfradraget kan ikke overstige kr 150.000 (uendret fra 2025), alternativt
2. Individuell beskatning av private kilometer med kr 3,40 pr. km. (uendret fra 2025). Dette krever at det er installert elektronisk kjørebok, som avstemmes hver måned, i firmabilen.
Kost og losji
Fordel ved helt eller delvis fri kost og losji fastsettes til:
· Fritt opphold (kost og losji): kr. 151 pr. dag (økt fra 148 i 2025)
· Fri kost (alle måltider): kr. 107 pr. dag (økt fra kr 105 i 2025)
· Fri kost (to måltider): kr. 83 pr. dag (økt fra kr 81 i 2025)
· Fri kost (ett måltid): kr. 55 pr. dag (økt fra kr 54 i 2025)
· Fritt losji (eget eller delt rom): kr. 44 pr. dag (økt fra kr 43 i 2025)
Kostbesparelse
Har arbeidstakeren under pendleropphold fri kost eller får kost dekket etter regning, skal vedkommende skattlegges for kostbesparelse i hjemmet.
Verdien av kostbesparelsen er kr. 107 pr. døgn (økt fra kr. 105 i 2025)
Hjemmekontor
Satsen for hjemmekontor er satt til kr 2.240 for 2026 (økt fra kr 2.192 i 2025)
Denne satsen kan utbetales trekkfritt til de som fyller vilkårene for å ha hjemmekontor. Det kreves at det er behov for hjemmekontor, og at det er et eget rom som kun brukes som hjemmekontor.
Det er vedtatt nye regler om psykososialt arbeidsmiljø som trer i kraft 1. januar 2026.
De nye reglene innebærer en presisering av kravene i arbeidsmiljøloven § 4-3. Det innføres ikke noen nye plikter, men reglene gir tydeligere krav til hva som ligger i «fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø». Formålet med endringene er å gjøre regelverket mer konkret og lettere å forstå for arbeidsgivere og ansatte.
Endringene i arbeidsmiljøloven § 4-3 slår fast at «Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»
De nye reglene medfører med andre ord ingen nye plikter, men presiserer gjeldende rett for å gjøre det lettere for arbeidsgivere å forstå og etterleve kravene.
Endringene skal tydeliggjøre kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet og gi økt veiledning til arbeidsgivere.
Arbeidsgivere må jobbe mer systematisk for å kartlegge og forebygge psykososiale risikofaktorer som kan påvirke helse og trivsel, for eksempel emosjonelle krav, tidspress og uklare forventninger.
Nye punkter vil spesifisere sentrale faktorer som arbeidsgivere må hensynta.
Director