Husker du de spontane latterkulene ved kaffemaskinen, de små samtalene i gangen som lyste opp dagen? Hvor ble det av de øyeblikkene? Verdensdagen for psykisk helse gir oss en gyllen mulighet til å reflektere over hvordan arbeidslivet har endret seg, og hva det betyr for vår mentale helse.
Arbeidsplassen er ikke bare et sted for å tjene penger; det er også et sted hvor vi bygger vennskap og skaper minner. Men i en verden der hjemmekontor og digitalisering dominerer, har mange av oss merket at disse sosiale båndene svekkes. Hva gjør det med oss?
I artikkelen «Won’t you be my (work) friend?» fra Korn Ferry utforskes nettopp denne tematikken. Før pandemien var det daglige samspillet med kolleger en selvfølgelig del av hverdagen, selv om vi begynte å se en reduksjon av slike tendenser. De små pratestundene, de delte lunsjene, det å bare være sammen – alt dette skapte et fellesskap. Men så kom pandemien, og med den forsvant mye av det som bandt oss sammen på jobb. Plutselig var vi isolert bak hver vår skjerm, og de uformelle møtene ble erstattet med planlagte videokonferanser.
Mange føler nå en økende isolasjon. Å bygge nære relasjoner gjennom en skjerm er utfordrende, og for mange har dette ført til en følelse av ensomhet. Uten de daglige interaksjonene blir arbeidsplassen mindre personlig, og dette kan ha en betydelig innvirkning på vår mentale helse.
Har du noen gang tenkt over hvor mye vennskap på arbeidsplassen betyr? Ifølge «Global Happiness and Wellbeing Policy Report” fra Global Happiness Council er det klare fordeler ved å ha gode relasjoner på jobb. Ansatte som har nære relasjoner på arbeidsplassen rapporterer høyere nivåer av lykke, trivsel og engasjement. De er mer produktive, mer motiverte og har en sterkere følelse av tilhørighet.
Vennskap på jobben fungerer også som en buffer mot stress. Når utfordringene tårner seg opp, er det uvurderlig å ha noen å støtte seg på. Dette bidrar ikke bare til bedre mental helse, men også til lavere sykefravær. Et godt sosialt miljø på jobben er med andre ord en vinn-vinn-situasjon for både ansatte og arbeidsgivere.
I Norge har vi sett en bekymringsfull økning i sykefraværet etter pandemien. Statistisk Sentralbyrå viser at vi nå har et spesielt høyt legemeldt sykefravær, det høyeste det har vært på 15 år. DN peker på pandemiens ettervirkninger: nedstengninger, isolasjon og endrede arbeidsforhold har satt sine spor.
Når de sosiale båndene på arbeidsplassen svekkes, mister vi en viktig kilde til støtte og trivsel. Uten et sterkt fellesskap er det lettere å føle seg alene med utfordringene, noe som kan føre til utbrenthet, stress og psykiske plager. Dette igjen kan resultere i økt sykefravær.
Hvordan kan vi snu denne trenden? Her kommer ESG (Environmental, Social, and Governance)-rammeverket inn i bildet. Mens mange forbinder ESG med miljø og styring, er det sosiale aspektet (S) minst like viktig. Det handler om hvordan selskaper behandler sine ansatte og legger til rette for deres velvære. Adina Sterling fra Stanford argumenterer at det er på tide å prioritere arbeidsmiljøer, til og med om det betyr litt mindre produktivitet. Dounghut econonmics action lab viser til at nåværende økonomiske modeller er gamle og ikke har en helhets forståelse av dagens samfunn, med for mye fokus på produktivitet. Doughnut economics har laget en ny modell som gir mer fokus på helhet med sin Embedded Economy modellen sin hvorav fokuset er helhetlig forståelse og ESG.
En sosialt bærekraftig bedrift anerkjenner viktigheten av sosiale relasjoner og mental helse. Ved å investere i tiltak som fremmer vennskap og fellesskap – som sosiale arrangementer, teambuilding eller å legge til rette for uformelle møtepunkter – kan bedriften skape et miljø hvor ansatte trives og føler seg verdsatt.
Men hvordan kan bedrifter konkret forbedre arbeidsmiljøet og styrke kulturen? Det er her rollen som rådgiver kan være nyttig. Ofte blir vi kontaktet når noe må endres – når noe må bygges på nytt. Dette kan være alt fra å utforme en HR-håndbok med gode retningslinjer til å komme med viktige innspill til verdigrunnlaget til organisajonen.
Vi ser at når en bedrift velger å tilby ordninger, som for eksempel: Integrere 15 minutter ekstra pause på fredagen for folk å samles, eller sette av tid for samling av kollegaer gjennom små aktiviteter på spesielle dager (eks: vafler på mental helsedag), sender det et sterkt signal til de ansatte om at ledelsen bryr seg.
Kriser, konflikter og dårlig arbeidsmiljø oppstår ikke av seg selv. Det er tilliten til ledelsen som er avgjørende for at problemene kan løses. Psykologisk trygghet krever at man er autentiske, mener det man sier og handler deretter – med andre ord, man må «walk the talk».
Det må være omsorg, og folk må kjenne på ekte empati fra ledelsen. Det er først da tilliten kommer, når man er ærlig og ekte. Vi er satt sammen slik at vi stoler på dem som er autentiske. Vi verdsetter at none sier noe man virkelig mener, selv om man vet at folk kanskje vil høre noe annet. Konfliktskyhet kan derimot ende opp med å rive ned tilliten. En kultur av åpenhet og klarhet er derfor essensiell.
Det er ikke bare ledelsen sitt arbeid om å utarbeide en god kultur. Derfor er det viktig å gjennomføre øvelser og aktiviteter som får ansatte til å reflektere over hva de gjør og hvordan de påvirker kulturen sin. Når vi snakker om ledelse, fokuseres det ofte på den ene lederen som person. Kanskje det er på tide å få frem et nytt og bredere perspektiv på ledelse ved å videreutvikle hverandres perspektiver og holdninger?
For at tiltak og langsiktige strategier skal ha størst mulig effekt på holdninger og motivere til endring, må de være i tråd med organisasjonens kulturelle verdier.
Her er noen strategier for å fremme den kulturen bedriften ønsker:
Pandemien har endret måten vi jobber på, men den trenger ikke å ødelegge de sosiale båndene som er så viktige for oss. Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar for å ta vare på hverandre. Gode relasjoner skaper gode arbeidsplasser.
Neste gang du er på jobb, hvorfor ikke ta kontakt med en kollega? Start en samtale, del en morsom historie, eller bare spør hvordan det går. Sammen kan vi skape en arbeidsplass hvor alle føler seg sett, hørt og verdsatt.
Ønsker du en prat med oss i Folk og Kultur i Aider? Ta kontakt med oss!