Vidar Andersen
Partner • Leder for Virksomhetsstyring • Rakkestad
Et styre kan oppfylle de formelle kravene uten å skape særlig verdi. Forskjellen ligger i hva styret bruker tiden på, hvilke spørsmål det stiller og om beslutningene faktisk blir fulgt opp. - Vidar Andersen, Partner, Leder virksomhetsstyring og styrearbeid i Aider
Aider
I mange små og mellomstore bedrifter blir styret først og fremst brukt fordi aksjeloven krever det. Møtene gjennomføres, regnskapet legges frem, protokollen signeres og nødvendige vedtak fattes. Formelt kan alt være i orden, men spørsmålet er ikke bare om styret gjør kun formelle saker og oppgaver, det de egentlig må, eller om virksomheten står sterkere etter styremøtene.
Et godt styre skal selvfølgelig føre kontroll og ivareta ansvar og plikter. Samtidig bør det bidra med retning, utfordre viktige forutsetninger og hjelpe daglig leder med å prioritere. Styret skal ikke overta driften, men det skal gjøre ledelsen og virksomheten bedre.
Det er sjelden manglende vilje som gjør styrearbeidet passivt. Ofte har det utviklet seg en arbeidsform der orienteringer og historiske tall fyller det meste av møtet. Daglig leder informerer, styret lytter, enkeltsaker får mye plass, mens strategi, risiko, organisasjon og utvikling skyves til neste møte.
Min vurdering er at mer enn 50 prosent av styrene bruker tiden feil. Det går for mye tid til orientering og administrative saker, og for lite til de spørsmålene som kan påvirke virksomhetens fremtid.
Noen kjennetegn går igjen:
Et slikt styre kan være lovlig og ryddig, men det utnytter ikke muligheten som ligger i styrearbeidet.
Styret har det overordnede ansvaret for virksomheten, mens daglig leder ivaretar den daglige driften. Denne arbeidsdelingen er utgangspunktet også i mindre aksjeselskaper.
Innenfor disse rammene bør dere avtale hvordan samarbeidet skal fungere i praksis.
Styret trenger en tydelig ramme. Hva ønsker eierne med virksomheten? Er målet vekst, lønnsomhet, utbytte, langsiktig utvikling, salg eller en kombinasjon? Uklare eierforventninger gjør det vanskelig for styret å prioritere og for daglig leder å vite hva som forventes.
Lovpålagte oppgaver og økonomisk oppfølging må inn i årsplanen. Det samme må strategi, risiko, kompetanse, organisasjon, investeringer og styrets egen utvikling. En god årsplan fordeler de viktige temaene gjennom året og gjør det mindre sannsynlig at de forsvinner i løpende saker.
Alle saker trenger ikke samme behandling. Merk sakene tydelig og gjør det klart hva styret skal bidra med. En beslutningssak bør vise anbefaling, alternativer, økonomiske konsekvenser, risiko og hva som ønskes vedtatt. Da kan styret bruke mindre tid på å lete etter poenget og mer tid på selve vurderingen.
Godt styrearbeid handler ikke om at styremedlemmene skal ha alle svarene. Verdien ligger ofte i spørsmålene: Hva bygger vi beslutningen på? Hva kan gå galt? Hvilke alternativer har vi vurdert? Hva velger vi bort? Har organisasjonen kapasitet til å gjennomføre? Gode spørsmål forbedrer både beslutningsgrunnlaget og gjennomføringen.
Et vedtak skaper ingen verdi før noe skjer. Hvert viktig vedtak bør derfor ha en ansvarlig, en frist og en avtale om hvordan styret skal følge saken videre. I neste møte bør styret ikke bare spørre om oppgaven er utført, men også om tiltaket har gitt forventet virkning.
Verdiskapende styrearbeid handler ikke om flest mulig møter, lengst mulig sakspapirer eller et styre som blander seg inn i den daglige driften, men det handler om å bruke den begrensede styretiden på det som betyr mest.
Et verdiskapende styre har et tydelig bilde av hva eierne ønsker, hva virksomheten prøver å oppnå, og hvilke forhold som kan hindre den i å lykkes. Det får relevant informasjon i tide, stiller spørsmål som løfter diskusjonen og avslutter sakene med klare konklusjoner.
Styret bør særlig bidra på fire områder:
Et aktivt styre skal ikke bli en ekstra ledergruppe. Styret setter retning, beslutter rammer og følger opp. Daglig leder har ansvaret for den daglige virksomheten og organiserer gjennomføringen. Når grensene er tydelige, kan styret være tett på de viktige sakene uten å detaljstyre.
Godt samspill krever også tillit. Daglig leder må kunne dele utfordringer tidlig, uten å frykte at alle problemer blir tolket som svak ledelse. Styret må på sin side få et ærlig og relevant bilde av situasjonen. Overraskelser som kunne vært varslet tidligere, svekker både tilliten og handlingsrommet.
Sett av 30 minutter til å diskutere hvordan styret bruker tiden i dag. Ta utgangspunkt i de siste tre møtene og fordel tiden på orientering, kontroll, strategi og utvikling, beslutninger og oppfølging. Diskuter deretter om fordelingen passer virksomhetens situasjon og viktigste utfordringer.
Velg ett konkret forbedringspunkt. Det kan være å korte ned orienteringene, flytte en strategisk sak frem i møtet, forbedre beslutningsunderlaget eller etablere en fast vedtakslogg. Små endringer i arbeidsformen kan raskt gi bedre diskusjoner og tydeligere oppfølging.
Styret trenger ikke gjøre mer, men den må bruke tiden bedre.
Aider bistår eiere, styrer og ledere med styreevaluering, styresertifisering, strategiarbeid og utvikling av årsplaner og arbeidsformer.
Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale om hva som kan gi størst effekt i deres virksomhet.
Vidar Andersen – Mannen som gjør styrearbeid enkelt, lønnsomt og verdiskapende!
Vidar er partner i Aider og leder business advisory området Virksomhetsstyring og styrearbeid.
Han har solgt over 50.000 bøker, holdt utallige foredrag og hjulpet ledere over hele landet med å navigere i økonomi og virksomhetsstyring.
Partner • Leder for Virksomhetsstyring • Rakkestad