Det foreslås økte grenser for personfradrag og minstefradrag, samt justeringer i skattefradrag for pensjonsinntekt. Skattesatsen på alminnelig inntekt forblir uendret på 22 prosent for både personer og bedrifter. Trygdeavgiften reduseres noe, og det gjøres mindre endringer i trinnskatten og marginalskatteklasser. 

Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,76 til 1,9 millioner kroner (3,8 millioner for ektepar). Det innføres også en utsettelsesordning for betaling av formuesskatt for personer med virksomhetsformue, med utsettelse inntil tre år og en rente på styringsrenten pluss 5 prosentpoeng. 

Et nytt forsøksprosjekt skal få flere unge i jobb: 100 000 personer mellom 20 og 35 år får et ekstra inntektsfradrag på 125 000 kroner. Regjeringen har satt av 500 millioner kroner til prosjektet i 2026. 

Det foreslås endringer i reglene for tilbakebetaling av innbetalt kapital, slik at skattefrihet begrenses til aksjonærens egen inngangsverdi. Dette skal motvirke uønsket tilpasning og trer i kraft fra 2027. 

Reglene for når formuesskatteplikten til Norge opphører presiseres. Fra inntektsåret 2026 vil plikten til å svare formuesskatt være betinget av at skattyteren bor i Norge 31. desember året før skattefastsettingsåret. 

Det innføres nye regler for finansforetak med virksomhet i utlandet, slik at fradrag for gjeld og gjeldsrenter begrenses når inntekt og formue ikke skattlegges i Norge etter skatteavtale. Dette forventes å gi økte skatteinntekter. 

Rente- og aksjeinntekter i verdipapirfond fritas for beskatning i fondet, men det innføres en sjablongbeskatning på 1 prosent av mottatt utbytte. Endringene gjelder fra inntektsåret 2026. 

Regjeringen foreslår å stanse muligheten for å innfusjonere aksjeselskap i borettslag uten skattlegging. Endringen får virkning fra 15. oktober 2025, med visse overgangsregler for igangsatte prosjekter. Målet er å hindre uthuling av skattegrunnlaget og sikre økte skatteinntekter, særlig fra utbyggingsprosjekter. Det er delte meninger om hvordan dette vil påvirke boligbyggingen fremover. 

I dag er omsetning og leasing av elektriske personkjøretøy fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med NOK 500 000 kroner.

Regjeringen foreslår å redusere denne grensen til NOK 300 000 kroner fra 1. januar 2026. Dette vil gi staten økte inntekter, og regjeringen varsler at hele fritaket kan bli avviklet fra 2027. Bakgrunnen er at elbiler nå utgjør nesten alle nye biler, og fritaket anses som en generell støtte til bilkjøp fremfor andre, mer miljøvennlige transportformer. 

Regjeringen foreslår å begrense retten til tapsføring av merverdiavgift på krav mot nærstående selskaper, med virkning fra 1. januar 2026. Dette vil kun gjelde for nærstående med eierandel på 90 prosent, og retten til tapsføring faller bort etter 24 måneder. 

Det foreslås endringer i merverdiavgiftsreglene for fjernleverbare tjenester mellom hovedkontor og filial, med ikrafttredelse fra 1. juli 2026.  

Regjeringen har i sitt forslag som formål å fange opp et «hull» i avgiftssystemet som angår multinasjonale konserner når konsernet kjøper fjernleverbare tjenester fra eksterne selskap, på bakgrunn av ulik avgiftspraktisering i de ulike landene. 

Regjeringens nye forslag pålegger en plikt til å beregne merverdiavgift av fjernleverbare tjenester for tilfeller hvor mottakeren (for eksempel morselskapet) er hjemmehørende utenfor Norge, dersom tjenesten er til bruk i Norge av det samme rettssubjektet (for eksempel filial). Plikten forutsetter at tjenesten er til bruk av næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i Norge. For spesielt finansnæringen kan dette ha store økonomiske konsekvenser ettersom fradragsretten er begrenset. 

Det er politisk ønske om å redusere matmomsen for å hjelpe barnefamilier og lavinntektshusholdninger, men utredninger viser at en slik reduksjon vil komme alle til gode, og effekten på grensehandel vil være liten. Støtte til utsatte grupper mener regjeringen derfor heller bør r gis målrettet gjennom andre ordninger. Dette forslaget legges derfor i skuffen.