Lønn og personal - Statsbudsjett 2027

Stortinget anmodet regjeringen den 17. juni 2025 om å gjennomgå reglene for beskatning av firmabil. Bakgrunnen for anmodningen var medieomtale som indikerte at dagens sjablongregler kunne medføre at fordelen settes for høyt, særlig for elbiler.

Formålet med gjennomgangen er å sørge for at regelverket gir en mer riktig fordelsbeskatning i tråd med skattelovens prinsipper, og at den beregnede fordelen skal komme nærmere opp mot arbeidstakers faktiske fordel ved firmabil.

Forslaget til ny modell baserer seg på sjablonreglene vi har i dag, med noen justeringer

Forslag til ny sjablonmodell

Etter den nye forslåtte modellen skal fordel av firmabil settes til summen av

• Bilpriselement som utgjør 20% av bilens listepris, og
• Et kostnadselement som avhenger av motortype
• 30 % av bilens listepris som ny opp til kr 370 300, med tillegg av
• 20 % av overskytende listepris

Kostnadselementet er:

Ikke-ladbar hybrid med bensin forbrenningsmotor, likestilles med bensinbil
Ikke-ladbar hybrid med diesel forbrenningsmotor likestilles med dieselbil.

Dagens regler for redusering av listepris grunnet alder og kjøring over 40.000 km. videreføres i den nye sjablonmodellen.

Dagens sjablonmodell

Etter dagens modell beregnes fordelen til

• 30%av bilens listepris som ny opp til kr 370 300, med tillegg av 
• 20 % av overskytende listepris

Eksempel på hvordan dette slår ut:

Etter forslaget vil elbiler få kr 20.830 lavere skattepliktig fordel, mens bensinbiler får kr 2.670 høyere skattepliktig fordel.

Regjeringen foreslår ingen endringer i reisefradraget. Kilometersatsen foreslås videreført uendret på kr 1,90 pr km, og nedre grense for fradrag forblir uendret på 12.000 kroner. Maksimalt fradrag blir fortsatt 120.000 kroner.

Det betyr at dekning av besøksreiser for pendlere, også i 2027 kan betales trekkfritt med 1,90 kroner pr km.

Fagforeningsfradraget foreslås prisjustert fra 8.700 kroner i 2026 til kr 8.950 i 2027.

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn med 0,2 prosentenhet i 2027, til 7,4 prosent.

Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent.

Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 99.650 kroner.

For utlendinger med kildeskattekort og fritak fra norsk trygd, så vil skattesatsen i 2027 være 17,6 prosent. Grensegjengere vil da få skattekort med 7,4%.

Regjeringen foreslår å øke personfradraget fra 114.210 kroner i 2026 til 120.180 kroner i 2027.

Regjeringen foreslår at øvre grense i minstefradragene i lønn, trygd og pensjon justeres med anslått lønns- og pensjonsvekst på henholdsvis 4,0 og 3,35 prosent.

Øvre grense i minstefradraget i lønns og trygdeinntekt økes dermed til 99.500 kroner og øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt økes til 77.950 kroner.

Nåværende ordning videreføres for de som er trukket ut. Maksimalt arbeidsfradrag foreslås økt fra 125.000 kroner til 130.000 kroner, og inntektsgrensen der nedtrappingen begynner, økes til 358.800 kroner. Fradraget vil være helt utfaset ved en inntekt på 683.800 kroner.

Målet er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, kan påvirke yrkesdeltakelse og hvor mye man jobber.

Regjeringen foreslår å justere beløpsgrensene i pensjonsskattefradraget slik at enslige minstepensjonister ikke skal betale skatt av minstepensjonen i 2027.

Det foreslås at maksimalt pensjonsskattefradrag justeres fra 39.100 kroner til 40.750 kroner.

Samtidig økes innslagspunktene for nedtrapping til 306.250 kroner i trinn 1 og 457.550 kroner i trinn 2.

Regjeringen foreslår å bevilge 69,7 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2027. Dette er en økning på 5 milliarder kroner.

Økningen skyldes i hovedsak økt innsats for å få ned restanser og saksbehandlingstider, blant annet som følge av at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 ble bevilget 20 millioner kroner til saksbehandling av sykepengesaker i Nav. Utgiftene til sykepenger påvirkes også av utviklingen i sykefraværet, lønnsveksten og sysselsettingsveksten.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene under Arbeids- og inkluderingsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjett med til sammen 77,8 millioner kroner til følgende tiltak for redusert sykefravær:

• 27,8 millioner kroner til å bedre informasjonsutvekslingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten, i første omgang til utvikling av en ny digital sykmeldingsløsning.
• 30 millioner kroner til utvikling av bedre beslutningsstøtte til leger og sykemeldere når de vurderer behovet for sykmelding.
• 20 millioner kroner til økt utbredelse av modeller for systematisk samhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenesten.

I tillegg arbeider regjeringen med flere andre tiltak for redusert sykefravær innenfor gjeldende budsjettrammer.

Regjeringen foreslår å bevilge 17,6 milliarder kroner til dagpenger. Det er en økning på om lag 740 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Økningen skyldes at gjennomsnittlig ytelse per mottaker er justert opp.

Regjeringen foreslår å bevilge 59,2 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2025. Dette er en økning på 3,3 milliarder kroner.

Hovedårsaken til de økte utgiftene er effekten av trygdeoppgjøret. I tillegg er anslaget økt fordi det forventes flere mottakere.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, inkludert personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten, med 50 millioner kroner. Økningen gir grunnlag for å styrke innsatsen med Individuell jobbstøtte (IPS) og andre arbeidsmarkedstiltak, herunder forsøk med fireårig lønnstilskudd for unge.

Samlet er det foreslått å bevilge 13 milliarder kroner til arbeidsmarkedstiltak i 2027.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til VTA, inkludert personellressurser, med 49 millioner kroner. Det vil gi rom for om lag 300 nye plasser i 2027. Forslaget er i tråd med regjeringens opptrappingsplan, med om lag 2 000 flere VTA-plasser for perioden 2024-2027.