Klimaregnskap for bedrifter: slik kommer du i gang | Aider

Klimaregnskap: fra utslippsdata til bedre beslutninger

Et klimaregnskap gir deg oversikt over virksomhetens klimagassutslipp, fordelt på scope 1, 2 og 3. Aider hjelper deg hele veien, fra datainnsamling til ferdig regnskap, enten du starter fra aktivitetsdata eller fra tallene som allerede ligger i regnskapet ditt.

Snakk med bærekraftsteamet

Hva er et klimaregnskap?

Et klimaregnskap er en systematisk oversikt over klimagassutslippene fra virksomheten din, omregnet til CO2-ekvivalenter. Det følger som regel GHG-protokollen og deles inn i scope 1, 2 og 3. Formålet er å kunne måle, redusere og dokumentere utslippene over tid.

Tenk på det som et regnskap der enheten er CO2 i stedet for kroner. Du får en åpningsbalanse på utslipp, du kan følge utviklingen fra år til år, og du ser hvilke tiltak som faktisk flytter tallene.

Klimaregnskap er også første steg mot bærekraftsrapportering. Kombinert med kravene i åpenhetsloven gir det et helhetlig grunnlag for videre rapportering etter VSME, CSRD og EU-taksonomien.

Scope 1, 2 og 3: hva ligger hvor?

GHG-protokollen deler utslippene i tre kategorier. Skillet avgjør hvor mye kontroll du har over utslippet, og hvor krevende det er å skaffe data.

SCOPE 1

Direkte utslipp

Utslipp fra kilder du selv eier eller kontrollerer.

  • Egne kjøretøy og maskiner
  • Fyringsanlegg og forbrenning på egne lokasjoner
  • Lekkasjer fra kjøleanlegg
SCOPE 2

Innkjøpt energi

Indirekte utslipp fra energien du kjøper inn.

  • Strøm
  • Fjernvarme og fjernkjøling
  • Damp
SCOPE 3

Resten av verdikjeden

Alle øvrige indirekte utslipp. Som regel den klart største posten.

  • Innkjøpte varer og tjenester
  • Transport og distribusjon
  • Forretningsreiser og pendling
  • Avfall og bruk av solgte produkter

Scope 3 er der de fleste stopper opp. Dataene ligger hos leverandørene dine, ikke hos deg. Derfor starter mange med et estimat basert på leverandørtransaksjoner, og forbedrer datakvaliteten år for år.

Få hjelp med scope 3

Er klimaregnskap lovpålagt?

For de aller fleste norske virksomheter: nei. Finansdepartementet sendte i februar 2026 forslag på høring om å gjennomføre EUs Omnibus I-forenklinger. Der foreslås rapporteringsplikten fra regnskapsåret 2027 å gjelde kun foretak med over 1 000 ansatte og omsetning over 5,3 milliarder kroner.

Det er en kraftig innsnevring. Anslag tyder på at antallet norske virksomheter omfattet av CSRD faller fra rundt 1 200 til om lag 200. Departementet har samtidig foreslått unntak for regnskapsåret 2026 for foretak som havner utenfor de nye terskelverdiene.

Men kravet forsvinner ikke. Det flytter seg. De store selskapene som fortsatt rapporterer, trenger data fra leverandørene sine. Der møter de fleste norske bedrifter kravet i praksis:

  • Store kunder ber om utslippstall som del av leverandørvurdering
  • Anbud og offentlige innkjøp vekter klima og miljø
  • Banker og investorer etterspør klimadata i kredittvurdering
  • Forsikringsselskaper vurderer klimarisiko i porteføljen sin

For små og mellomstore bedrifter har EFRAG utviklet VSME, en frivillig rapporteringsstandard laget nettopp for å svare på slike forespørsler fra kunder, banker og investorer, uten å gå gjennom hele CSRD-apparatet.

Avklar hva som gjelder for dere

Slik lager du et klimaregnskap

  1. Sett grensene

    Bestem hvilke selskaper, lokasjoner og aktiviteter regnskapet skal dekke, og hvilket år som blir basisår.

  2. Velg datagrunnlag

    Aktivitetsdata er mengdedata som liter, kilo og kilowattimer, ofte hentet fra leverandørene. Transaksjonsdata er leverandørtransaksjoner fra årsregnskapet, der utslipp estimeres ut fra leverandørens NACE-kode og innkjøpsbeløp.

  3. Samle inn og kvalitetssikre

    Hent inn forbruksdata, reiseregninger, avfallsstatistikk og leverandørinformasjon. Her ligger mesteparten av jobben første gang.

  4. Beregn utslippene

    Data omregnes til CO2-ekvivalenter med utslippsfaktorer og settes opp etter GHG-protokollen i scope 1, 2 og 3.

  5. Analyser og prioriter tiltak

    Finn de store postene, regn på hva tiltakene koster og gir, og lag en plan dere faktisk kan gjennomføre.

  6. Rapporter og gjenta

    Dokumenter resultatet mot kunder, bank og anbud. Neste år går det raskere, og du kan begynne å måle utvikling.

De fleste virksomheter kan etablere et grunnleggende klimaregnskap innen 2 til 6 uker, avhengig av datagrunnlag og kompleksitet.

Kom i gang med klimaregnskap

Hvilket system passer for dere?

Du trenger ikke nødvendigvis nytt system. Mange kan bruke eksisterende regnskaps- og ERP-løsninger som datagrunnlag. Har du ikke et system fra før, jobber vi i to løsninger som begge følger GHG-protokollen og dekker scope 1, 2 og 3.

GHG123: aktivitetsbasert

En kalkulator for virksomheter som vil jobbe med kvantitative forbruksdata og presise beregninger.

  • Full oversikt over scope 1, 2 og 3
  • Årlige oppdateringer i takt med rapporteringskrav
  • Systematisk og transparent presentasjon

MoreScope: transaksjonsbasert

Utviklet i samarbeid med SINTEF. Gir raskt et første estimat basert på nøkkeltall fra siste årsregnskap.

  • Rask oppstart fra regnskapstall
  • Kan suppleres med egne aktivitetsdata og EPD-data
  • Moduler for ESG due diligence, VSME og CSRD

Eller systemet du har

Er du fornøyd med dagens løsning, bistår konsulentene våre i systemet dere allerede bruker. Vi tar hele prosessen, eller de delene dere trenger hjelp med.

Finn riktig løsning for dere

Hvorfor gjøre klimaregnskapet sammen med Aider?

Vi er et regnskapshus. Vi kjenner allerede tallene, systemene og leverandørreskontroen din, og det er nettopp der datagrunnlaget for scope 3 ligger. Du slipper å forklare virksomheten din fra bunnen av.

Regnskapsdata som utgangspunkt

Vi henter utslippsestimater rett fra leverandørtransaksjonene, i stedet for å starte med blanke skjemaer.

Tett oppfølging

Bærekraftsteamet følger deg fra datainnsamling til ferdig regnskap og sikrer at relevante data er med.

Videre vei er klar

Klimaregnskapet kobles til åpenhetsloven, VSME, CSRD og EU-taksonomien når det blir aktuelt for dere.

Tall du kan styre etter

Mange opplever reduserte energikostnader, bedre anbudsposisjon og økt attraktivitet overfor finansinstitusjoner.

Ta en prat med oss

Ofte stilte spørsmål om klimaregnskap

Hva er et klimaregnskap?

Et klimaregnskap er en systematisk oversikt over klimagassutslippene fra virksomheten din, omregnet til CO2-ekvivalenter. Det følger som regel GHG-protokollen og deles inn i scope 1, 2 og 3. Formålet er å kunne måle, redusere og dokumentere utslippene over tid.

Hva er scope 1, 2 og 3 i klimaregnskap?

Scope 1 er direkte utslipp fra kilder virksomheten selv eier eller kontrollerer, for eksempel egne kjøretøy og fyringsanlegg. Scope 2 er indirekte utslipp fra innkjøpt energi, typisk strøm og fjernvarme. Scope 3 er alle øvrige indirekte utslipp i verdikjeden, som innkjøpte varer og tjenester, transport, avfall og forretningsreiser. Scope 3 er ofte den klart største posten.

Er klimaregnskap lovpålagt i Norge?

For de aller fleste norske virksomheter er klimaregnskap ikke lovpålagt. Finansdepartementet sendte i februar 2026 forslag på høring om å innføre EUs Omnibus I-forenklinger, der rapporteringsplikten fra regnskapsåret 2027 kun foreslås å gjelde foretak med over 1 000 ansatte og omsetning over 5,3 milliarder kroner. Kravet kommer i praksis oftere fra kunder, banker og anbud enn fra myndighetene.

Hvordan lager man et klimaregnskap?

Du kan starte fra to kanter. Aktivitetsdata er mengdedata som liter, kilo og kilowattimer, hentet fra leverandørene dine. Transaksjonsdata er leverandørtransaksjoner fra regnskapet, der utslipp estimeres ut fra leverandørens NACE-kode og innkjøpsbeløp. Deretter beregnes utslippene etter GHG-protokollen og settes opp i scope 1, 2 og 3.

Hvor lang tid tar det å etablere et klimaregnskap?

De fleste virksomheter kan etablere et grunnleggende klimaregnskap innen 2 til 6 uker, avhengig av datagrunnlag og kompleksitet.

Må vi kjøpe nytt system for å lage klimaregnskap?

Ikke nødvendigvis. Mange virksomheter kan bruke eksisterende regnskaps- og ERP-systemer som datagrunnlag. Aider kan også bistå i systemene GHG123 og MoreScope, som begge bygger på GHG-protokollen og dekker scope 1, 2 og 3.

Hva er forskjellen på klimaregnskap og klimagassregnskap?

Begrepene brukes ofte om hverandre. Klimaregnskap er den overordnede betegnelsen, mens klimagassregnskap presiserer at det handler om måling av utslipp av klimagasser.

Kan klimaregnskap gi økonomisk gevinst?

Ja. Mange virksomheter opplever reduserte energikostnader, bedre posisjon i anbudskonkurranser og økt attraktivitet overfor finansinstitusjoner når utslippene er dokumentert.

Ta kontakt med oss