Bærekraftsrådgivning
Hvor skal jeg begynne? Dette er et spørsmål mange virksomheter stiller seg når det kommer til bærekraftsrapportering. Det er mange ord og uttrykk, krav og lovverk å forholde seg til. Og helt ærlig, vi skjønner at dette kan virke uoverkommelig. Derfor har vi laget en steg for steg metode vi kaller for The Aider Way.
Steg 1: Forbedrende arbeid
Dette er de to første stegende som en virksomhet bør starte med. Hvilket steg man skal starte med kommer litt an på type virksomhet, størrelse og omsetning. Og hva virksomheten har fra før. Men både Klimaregnskap og Aktsomhetsvurdering må være på plass for å gå videre til steg 2; Vesentlighetsvurdering.
Klimaregnskap på 1-2-3
Et klimaregnskap er en oversikt over bedriftens utslipp, ressursbruk og miljøarbeid det siste året. Dette gjør det enklere å sammenligne år for år og sette i gang tiltak der de teller mest. Vi har teamet opp med MoreScope, et av markedets beste verktøy og system for klimaregnskap. MoreScope er basert på en solid, vitenskapelig tilnærming, og er utviklet i samarbeid med Sintef.
Åpenhetsloven – gjort enkelt
Åpenhetslovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varere og tjenester.
En virksomhet skal både ha oversikt over egen drift og leverandørkjeden sin. Til arbeidet med Åpenhetsloven benytter vi Factlines. Dette er et komplett system for arbeid med Åpenhetsloven og Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD), og er bygget opp i henhold til OECDs rammeverk.
Steg 2: Vesentlighetsvurdering
Virksomheter som skal rapportere i henhold til EU’s bærekraftsdirektiv skal gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse. Et viktig informasjonsgrunnlag du bruker videre i den doble vesentlighetsvurderingen er funnene og informasjon du får i klimaregnskapet og aktsomhetsvurderingen
Dobbel vesentlighetsanalyse – et fundament for CSRD-rapportering
EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) sier at man skal rapportere på bærekraftstemaene som er vesentlige for bedriften, men hva betyr egentlig det? Og hvordan kommer man i det hele tatt i gang? Fundamentet for rapportering etter CSRD er en dobbel vesentlighetsanalyse. Kort fortalt betyr det at man skal se på hvilken påvirkning en bedrift har på omverdenen og hvilke finansielle risikoer og muligheter bedriften har med tanke på de ulike bærekraftstemaene. Det å gjøre et godt stykke arbeid med vesentlighetsanalysen er grunnleggende for både rapportering og strategiske tiltak fremover.
Steg 3: Rapportering
Rapporteringskravene for bærekraft blir strengere og mer detaljert. Det er lett bli overveldet og gå seg bort i alle standarder og krav. Heldigvis er hjelpen ikke langt unna!
Bærekraftsrapportering – et bevis på arbeidet ditt
Corporate Sustainability Reporting Directive eller CSRD er EUs bærekraftsdirektiv som pålegger bedrifter å rapportere etter nye standarder. Hvilke temaer og standarder man skal rapportere på varierer fra bedrift til bedrift, og er noe som vi finner ut av gjennom en dobbelt vesentlighetsanalyse. Alle større bedrifter skal etter hvert rapportere etter CSRD, men ikke alle på en gang.
Les mer om bærekraftrapportering her
EUs taksonomi – en definisjon på bærekraftige aktiviteter
EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter er en del av EUs rapporteringskrav for større bedrifter, og for bedrifter i finansmarkededet. I Norge er taksonomien innført gjennom loven om bærekraftig finans, og gjelder de samme bedriftene som blir truffet av Bærekraftsdirektivet.
Steg 4: Forbedringer
Det vil alltid være rom for forbedringer. Det kan komme nytt lovverk eller oppdateringer i direktiver som resulterer i små eller store endringer i bærekraftsarbeidet. Vi i Aider holder øye med dette. Men de viktigste forbedringene er det arbeidet du som virksomhet gjennomfører, på bakgrunn av det som avdekkes i ditt systematiske arbeid med bærekraft. Vi hjelper deg med å analysere og prioritere tiltak slik at de monner.
Ønsker du å ta en prat med oss, ta kontakt her.