Hva er forskjellen på et regnskapsbyrå og et kompetansehus?
I Aider kaller vi oss et kompetansehus. Men hva betyr det, egentlig? Og hva er forskjellen fra et helt ordinært regnskapsbyrå? – Først og fremst sier det noe om kultur og hva vi leverer, sier Lars Bratberg, partner og leder for økonomi og HR i Aider.
Ønsker du å bli bedre kjent med kompetansehuset Aider? Kontakt oss i dag
Det er en bransjeglidning på gang, og Aider er blant dem som har tatt steget vekk fra å kalle seg et rent regnskapsbyrå.
– Det handler ikke om å fjonge seg, men det følger naturlig av at selve faget er i utvikling, en utvikling vi selv er med på å lede an, forklarer Bratberg.
Tverrfaglig
For mens tradisjonelle regnskapsbyråer har dreid seg om levering av regnskapstjenester – selve håndverket – kan et kompetansehus servere deg langt mer enn en avstemt saldobalanse.
– Du leverer et bredere sett med tjenester. Kontakter du et kompetansehus, skal du kunne få hjelp til alt fra forretningsrådgiving til IT-tekniske ting. Det er en one stop shop-tankegang, og det merker vi at kunder etterspør i økende grad.
Et annet kjennetegn er at bygging av kompetanse er satt i system – både internt og i team-sammensetning overfor kunder.
– De fremste kompetansehusene er spesielt gode på å utvikle ansatte og å få dem til å vokse. Når de i tillegg har spesialiseringer på tvers av mange fagfelt, kan de sette sammen team med ulik kompetanse på en måte som best mulig løser kundens problem, sier han.
Et praktisk fag
For Aider betyr ikke dette skiftet at regnskap blir mindre viktig. Snarere tvert imot, mener Bratberg, som presiserer at de skal være et kompetansehus med utgangspunkt i regnskap.
– Det betyr bare at vi endrer tilnærming. For oss er regnskap først og fremst et praktisk fag. Vi skal altså ikke bare levere en rapport eller en Powerpoint-presentasjon. Vi skal implementere tiltak i det daglige, og hjelpe kunder med å få gode systemer og rutiner, sier han.
Samtidig vil ikke morgendagens dyktigste regnskapsførere ha den samme faglige profilen som dagens. Jo større plass teknologien får, jo viktigere blir systemkompetanse.
– Vi skal fremdeles jakte de flinkeste regnskapsførerene, men vi tror at de utvikler seg best når de får jobbe tverrfalig. Tiden for transaksjonshåndtering er forbi, og selve regnskapsførerrollen kommer i fremtiden til å ligne mer en revisors, bare med færre begrensninger, mener han.
Folk først
Er du i tvil om du skal velge et kompetansehus eller en tradisjonell regnskapsfører for din egen bedrift, har Bratberg et tips:
– Tenk over hva du egentlig trenger. Hvis du i utgangspunktet bare vil ha levert moms, årsregnskap og skattemelding, er kanskje en rimelig regnskapsfører det beste. Men er du opptatt av hvordan du skal bruke regnskapet, og gjerne skulle hatt en sparringspartner, får du best hjelp hos et kompetansehus.
Men teknologi, systemer og automasjon til tross, minner siviløkonom Bratberg om at det tross alt koker ned til folkene.
– Det står kanskje AS på kontrakten, men det er mennesker du skal jobbe med. Det er mennesker som har kompetanse. Så sørg for å finne noen du jobber bra sammen med, og som forstår deg og bedriften din.
