AiderAider

Revidert nasjonalbudsjett for 2025: De viktigste endringene knyttet til skatt og mva

Aider-Advokatene oppsummerer her hovedpunktene i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2025 innen skatt, merverdiavgift, lønn og regnskap. Til tross for at det er valgår og regjeringens første budsjett som ren Ap-regjering, inneholder forslaget få overraskelser.

Skatt og avgift:

  • Reduksjon i elavgiften (ikke nettleien, som tidligere antydet)

  • Innføring av jordbrukskonto

  • Omtale av skjermingsrenten i aksjonærmodellen og treprosentregelen i fritaksmodellen

  • Ingen endring i mva-reglene ved videresalg av personkjøretøy i drosjenæringen

  • Stortinget ber regjeringen vurdere NOKUS-regelen

 

Lønn:

  • Få nyheter, men foreslåtte regelendringer i «Ungdomsprogrammet»

Les mer om detaljene under.

TA KONTAKT

Cathrine Lund

Partner

95 26 03 83

NÆRINGSBESKATNING

Det foreslås ingen endring i skattesatsen på 22% på alminnelig inntekt for personer og selskap.

 

Jordbrukskonto

Det legges frem forslag om en jordbrukskonto som skal gjelde fra 1.januar 2025. En slik ordning vil innebære at årets overskudd skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på jordbrukskonto.

 

Er saldoen på kontoen positiv skal minst 85% av saldoen inntektsføres. Er saldoen negativ skal inntil 85% fradragsføres.

 

Bakgrunnen er potensielt svingende inntekter i jordbruket og ujevn skattebelastning. Ordningen gir mulighet for å utsette skatt.

 

 

MERVERDIAVGIFT

Redusert elavgift

Regjeringen foreslår å redusere nettleien ved å redusere elavgiften med 4,4 øre per kWh fra 1. juli. Det vil dempe kostnadsøkninger for husholdninger og bedrifter som følge av nødvendige investeringer i strømnettet. Regjeringen tar videre sikte på å fjerne Enova-avgiften fra 1. januar 2026.

 

LØNNSOMRÅDET

Det er svært få endringer på lønnsområdet i årets reviderte nasjonalbudsjett. Det er foreslått noen småjusteringer, samt at det er foreslått noen budsjett- og bevilgningsøkninger på ulike områder innen lønns- og HR-området, herunder dagpenger, sykpenger, mm.

 

Deltakere i «Ungdomsprogrammet»

Det er foreslått noen regelendringer for deltakere i «Ungdomsprogrammet».

Ungdomsprogrammet er et nytt arbeidsrettet tiltak som regjeringen har foreslått for å hjelpe unge mellom 18 og 29 år som står utenfor arbeid og utdanning, og som ikke har en medisinsk diagnose som gir rett til trygd.

Deltakerne i «Ungdomsprogrammet» vil motta en inntektssikring tilsvarende minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP), som er omtrent kr 250.000 per år for de over 25 år, og kr 170.000 per år for de under 25 år. De som har barn, vil få et tillegg. Deltakelse i arbeidspraksis eller lønnet arbeid vil kunne redusere ytelsen fra NAV, men det vil alltid lønne seg å jobbe så mye som mulig.

Lønnen deltakerne mottar skal beskattes som lønn og regnes som pensjonsgivende inntekt. Når ytelsen er skattepliktig, vil den også være rapporteringspliktig i a-meldingen og trekkpliktig i henhold til skattebetalingsloven.

 

Oppretting i regler for rapportering av opsjoner i selskaper i oppstarts- og vekstfasen

Etter skatteforvaltningsloven § 7-10 første ledd bokstav h skal oppstartselskaper gi opplysninger om tildelte og innløste opsjoner til ansatte.

Opsjonsbeskatningsordningen ble i 2022 utvidet til også å omfatte selskaper i en vekstfase, uten at reglene for rapportering ble oppdatert i tråd med dette.

Det foreslås derfor å rette opp dette i skatteforvaltningsloven § 7-10 første ledd bokstav h, slik at virkeområdet for ordningen det skal rapporteres om, kommer tydelig fram.

OMTALESAKER

Skjermingsrenten i aksjonærmodellen

I dag er skjermingsrenten fastsatt til årets gjennomsnittlige rente på statskasseveksler med tre måneders løpetid tillagt 0.5 prosentenheter. Denne nedjusteres med skattesats for alminnelig inntekt 22%.

 

Etter oppfordringsvedtak fra Stortinget der regjeringen ble bedt om å utrede nivået på fastsettelsen av skjermingsfradraget, herunder påslaget i aksjonærmodellen samt vurderinger fra Skatteutvalget om å vurdere et noe høyere nivå enn risikofri rente etter skatt og ligge i intervallet mellom risikofri rente og rente i kredittmarkedet har finansdepartementet (FIN) sett nærmere på om skjermingsrenten skal ligge mellom risikofri rente og rente i kredittmarkedet.

 

FIN mener at det ikke finnes et riktig høyere nivå da marginale finansieringskostnader vil være ulike. Det er heller ikke gode argumenter for et påslag eller benytte obligasjonsrenter med lang løpetid.

 

FIN legger vekt på stabilitet i regelverket og ser ikke sterke grunner til å endre fastsetting av skjermingsfradraget.

Treprosentregelen i fritaksmetoden

Stortinget har bedt regjeringen om å utrede nivået på treprosentregelen i fritaksmetoden, jf. diskusjoner fra Skatteutvalget som foreslo å utvide treprosentregelen til å omfatte gevinster på aksjer og øke satsen til frem prosent.

 

FIN har vurdert innspill og kommentarer fra høringsrunder hvor blant annet usikkerhet i inngangsverdier gjør grunnlaget for en gevinstberegning mer usikkert og det kan føre til høyere administrative kostnader. Det har blitt påpekt at å inkludere gevinster kan det gi selskap i Norge en konkurranseulempe.

 

På denne bakgrunn mener FIN at det vil føre til økte administrative byrder å inkludere gevinster i treprosentregelen og fraråder å utvide treprosentregelen til også å gjelde gevinster.

 

Når det gjelder økning av satsen til fem prosent viser undersøkelser FIN har gjort at det er vanskelig å sette en passende sjablongsats og at det taler mot å øke satsen.

 

Det legges ikke frem noe forslag til endringer i treprosentregelen i det reviderte budsjettet.

 

NOKUS – reglene

NOKUS-reglene skattlegger norske eiere løpende for sine andeler av overskudd i selskap under norsk kontroll i lavskatteland, uavhengig av om overskudd er utdelt.

 

Stortinget har bedt regjeringen om å se nærmere på disse reglene.

 

FIN vil se nærmere på to områder.

1. Forenklinger mellom NOKUS-regelverk og reglene om suppleringsskatt

2. Unntaksregel i NOKUS-regelverk for norske selskap som er hjemmehørende i land Norge har inngått skatteavtale med

 

Ingen endring knyttet til tilbakeføring av merverdiavgift ved videresalg av personkjøretøy for drosjenæringen

Fra 1. juli 2024 ble reglene knyttet til tilbakeføring av merverdiavgift ved videresalg av personkjøretøy endret fra en sjablongregel til utregning etter restverdi. I statsbudsjettet for 2025 ble det varslet at regjeringen ville skjerme drosjenæringen fra disse endringene, og et forslag skulle komme i revidert budsjett. Dette har regjeringen nå gått tilbake på, og omtaler at regjeringen ikke vil endre på regelen for næringen. Derfor må også denne næringen benytte beregnet restverdi ved tilbakeføring av merverdiavgift med videresalg eller annen omdisponering.

Lyst til å ta en prat med oss, kontakt oss her