AiderAider

Nå er det snart tid for utbetaling av årets feriepenger. Har du kontroll?

Du er sannsynligvis ferdig eller godt i gang med planleggingen av dine ansattes ferie. Neste steg i ferieplanleggingen er å sørge for at de ansatte sine opptjente feriepenger til riktig tid, og med riktig beløp. I tillegg er det viktig å ha et bevisst forhold til hva du må beregne feriepenger av. Her opplever jeg at det er mange misforståelser ute og går. I dette blogginnlegget gir jeg deg noen svar på disse forholdene.

Feriepengesatsene

Feriepengene skal beregnes som en prosent av feriepengegrunnlaget. Hvilken prosent som skal brukes er avhengig av om dere har ferie etter ferieloven, eller om dere har utvidet ferie etter avtale. I tillegg har alderen på den ansatte betydning for hvilken sats som brukes.

Dette er de aktuelle feriepengesatsene:

 

 

TA KONTAKT

Tormod Johansen

Director

91 77 02 42

Feriepenger til ansatte som har fylt 60 år

For å dekke opp lønnsbortfallet for den ekstra ferieuken disse har, så er det som nevnt gitt 2,3% ekstra feriepenger.

I henhold til ferielovens, opptjener «60-åringen» ekstra feriepenger kun feriepengegrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (som fra 1. mai 2024 kr 744.168). Det er grunnbeløpet pr 31.12 i opptjeningsåret som legges til grunn.

Det er likevel noen arbeidsgivere som velger å beregne ekstra feriepenger av hele feriepengegrunnlaget, uten begrensning til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Hva må du beregne feriepenger av?

Ferielovens har regler for hva det må beregnes feriepenger av:

«§ 10.Beregning av feriepenger (1) (Feriepengegrunnlaget) Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Som arbeidsvederlag regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o l. Følgende ytelser inngår ikke i feriepengegrunnlaget: a) feriepenger etter loven her som er utbetalt i opptjeningsåret, b) andel av nettoutbytte, c) fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie eller d) verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget.»

 

Feriepenger skal altså avsettes på lønn som defineres som «arbeidsvederlag». I tillegg følger opptjeningen av feriepenger kontantprinsippet, dvs «arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret.».

 

Som arbeidsvederlag regnes blant annet:

• Fastlønn

• Timelønn

• Overtidsbetaling

• Smusstillegg

• Skifttillegg

• Ulempetillegg

• Provisjon

• Bonus

• Tips/drikkepenger

• Verdien av hel eller delvis fri kost

 

Dette er ytelser som anses som arbeidsvederlag, og inngår dermed i feriepengeberegningen. Betales det ytelser til ansatte som ikke er et resultat av fysisk arbeid, så kan det holdes utenom feriepengegrunnlaget. Dette kan f.eks. være sluttvederlag.

 

Ferieloven nevner noen ytelser som det ikke gis feriepenger på:

• Utbetalte feriepenger

• Utbetalinger som er faste og som også utbetales i ferien

• Naturalytelser som f.eks. fri bil, fri bolig, fri telefon, forsikringer, og lignende

• Utgiftsgodtgjørelser/utgiftsdekning

• Andel av nettoutbytte

Hva med bonus?

Vi får ofte spørsmål om det skal beregnes feriepenger av bonusutbetalinger, og det er en del arbeidsgivere som mener at bonus ikke gir rett til feriepenger.

 

Her blir det en vurdering av om bonusen er relatert til arbeidsinnsats eller ikke. Er det en arbeidsinnsats som ligger til grunn for at ansatte får bonusen, gir denne rett til feriepenger. Med arbeidsinnsats menes både direkte og indirekte arbeidsinnsats, f.eks. bonus på et avdelingsresultat. Bonus som er helt uavhengig av arbeidsinnsats kan holdes utenom feriepengegrunnlaget.

Et råd til arbeidsgivere som ikke ønsker å betale feriepenger på toppen av bonusen, er å holde tilbake feriepengene av bonusutbetalingen. Deretter legges bonusen inn i lønnssystemet på en lønnsart som gir feriepenger. På den måten får den ansatte netto bonus nå, og feriepenger året etter til ferien. Dette er i tråd med ferielovens regler for når feriepengene skal utbetales, nemlig til ferien.

 

Et unntak for feriepenger av bonus er regulert i ferieloven, og det er ved utdeling av nettoutbytte. Her er det snakk om en situasjon hvor det er en fullstendig utdeling av virksomhetens netto midler. I slike tilfeller er det ikke mer penger igjen, ei heller til feriepenger og avsetning av feriepenger på nettoutbyttet/bonusen kan unnlates.

Når skal feriepengene betales?

Når ansatte har ferie har de ikke rett på lønn, og det er her feriepengene kommer inn. Feriepengene skal nemlig dekke opp for dette lønnsbortfallet. For at den ansatte skal ha penger under ferien, så må feriepengene utbetales i tilknytning til ferieavviklingen.

 

Etter ferieloven skal feriepengene utbetales:

· siste vanlige lønningsdag før ferien, eller

· senest en uke før ferien starter, dersom siste lønningsdag før ferien er nærmere feriestart enn en uke

 

Disse utbetalingsreglene gjelder uavhengig av hva slags lønn den ansatte har, fastlønn, timelønn, provisjonslønn, o.l.

 

Men, for de som har ansatte med månedslønn/fastlønn er det vanlig at feriepengene i stedet betales en gang i året. Ofte gjøres dette i juni måned. En slik løsning er godkjent, så lenge det samtidig trekkes lønn for feriedagene. Dette lønnstrekket, betales da «tilbake» når ansatte har ferie. Da sikrer man at de ansatte har penger i ferien.

 

Vi ser på utbetalingsmåten for feriepenger nedenfor:

Timelønnede får ikke lønn når de har ferie, da det ikke skrives timelister. Det betyr at det er viktig at feriepengene betales til ferien, som også er ferielovens gyllene hovedregel.

 

Min erfaring er at det er ganske vanlig at arbeidsgivere betaler både feriepenger og timer fra mai til de som er timelønnede. Da får man mye utbetalt, men ikke noe i måneden etter at det er avviklet ferie.

 

En slik ordning er ikke å anbefale, med mindre det gjøres et lønnstrekk for ferien.

 

Har den ansatte ferien sin i juli, er det selvfølgelig helt ok å betale feriepengene til denne ferien i juni.

For månedslønnede er det vanlig å betale alle feriepengene en gang i året uavhengig av når ferien avvikles, normalt skjer dette i juni.

 

Ved en slik total avregning av årets feriepenger utbetales alle feriepengene, og det trekkes samtidig lønn for ferien. Denne måten sikrer at ansatte har lønn når de har ferie. Denne metoden er ikke helt i tråd med ferielovens hovedregel, men sikrer samtidig at den ansatte har penger i ferien. Dette anses derfor å være ok i henhold til ferielovens bestemmelser.

 

Lønnstrekket for ferien kan gjennomføres på flere måter. I tillegg avhenger beregningen av om dere benytter 6 virkedager pr uke (slik ferieloven legger opp til), eller om du tenker at en uke er 5 dager. Vi ser på begge eksemplene her.

 

Vi ser på noen eksempler på dette.

Feriepenger Kr 65.000

Junilønn Kr 50.000

Trekk for 25 dager med ferie (Kr 2.307 x 25 dager) Kr -57.675

Utbetalt Kr 57.325

 

Dagsatsen kommer frem ved å ta månedslønnen å dele på 21,67 dager.

 

21,67 dager er gjennomsnittlig antall dager man jobber hver måned, når vi legger til grunn 5 dager pr uke.

– 5 dager pr uke x 52 uker = 260 dager pr år

– I snitt pr mnd gir det 260 / 12 = 21,67 dager

 

Dagsatsen som er brukt over er da kr 50.000 / 21,67 dager = kr 2.307 (avrundet fra kr 2.307,33).

 

 

Alternativt er det noen arbeidsgivere som gjør denne beregningen:

 

Feriepenger Kr 65.000

Trekk i lønn for 3,33 dager (Kr 2.307 x 3,33 dager) Kr -7.682

Utbetalt Kr 57.318

 

Differansen på kr 7 er øredifferanser.

 

Hvorfor trekkes det 3,33 dager? For de med 5 uker ferie er ferien på 25 dager. Når du stopper junilønnen har du stoppet lønn for 21,67 dager, da må det trekkes 3,33 dager ekstra for å ha holdt tilbake hele ferien på 25 dager. Disse 3,33 dagene må nødvendigvis trekkes i feriepengene.

 

 

Som du ser, gir disse to den samme utbetalingen. I siste eksemplet utbetales ikke junilønn. Da må det trekkes 3,33 ekstra dager, for at det skal foretas et fullt ferietrekk med 25 dager.

Feriepenger Kr 65.000

Junilønn Kr 50.000

Trekk for 30 dager med ferie (Kr 1.923 x 30 dager) Kr -57.690

Utbetalt Kr 57.310

 

Dagsatsen kommer frem ved å ta månedslønnen å dele på 26 dager.

 

26 dager er gjennomsnittlig antall dager man jobber hver måned, når vi legger til grunn virkedager pr uke.

– 6 dager pr uke x 52 uker = 312 virkedager pr år

– I snitt pr mnd gir det 312 / 12 = 26 dager

 

Dagsatsen som er brukt over er da kr 50.000 / 26 dager = kr 1.923 (avrundet fra kr 1.923,08).

 

 

Alternativt er det noen arbeidsgivere som gjør denne beregningen:

 

Feriepenger Kr 65.000

Trekk i lønn for 4 dager (Kr 1.923 x 4 dager) Kr -7.692

Utbetalt Kr 57.308

 

Differansen på kr 2 er øredifferanser.

 

Hvorfor trekkes det 3,33 dager? For de med 5 uker ferie er ferien på 25 dager. Når du stopper junilønnen har du stoppet lønn for 21,67 dager, da må det trekkes 3,33 dager ekstra for å ha holdt tilbake hele ferien på 25 dager. Disse 3,33 dagene må nødvendigvis trekkes i feriepengene.

Anbefaling

Om du skal regne med 5 feriedager pr uke, eller om du skal regne med 6 virkedager pr uke, må selv bestemme deg for.

 

Min erfaring er at de fleste pr i dag tenker at en uke utgjør 5 dager, og at feriepengeavregningen baserer seg på det. Jeg tror også det er enklere å forstå for dine ansatte.

 

I tillegg tenker jeg av varianten med at du betaler både feriepenger og lønn i juni, og trekker for hele ferien, er det alternativet som de ansatte forstår best

Ansatte som har opptjent lite med feriepenger kan motsette seg å ta ut ferien sin. Dette er smart å ta med i ferieplanleggingen. Dette kan du lese mer om i denne bloggen.

 

For de som er timelønnede løser dette seg, da de skriver timelister. Disse skal som hovedregel få utbetalt feriepengene til ferien. Tar de mer ferie enn det feriepengene dekker, får de ikke lønn for disse feriedagene.

 

For de som har månedslønn, så er det også vanlig å avregne feriepenger for de med lite feriepenger i juni. Forskjellen er at det for disse trekkes lønn for færre dager, da de ikke har full ferie.

 

Eksempel

En ansatt har feriepenger kun til dekke lønnsbortfallet for 3 uker. Han ønsker ikke å ta ut mer ferie enn disse 3 ukene.

 

Avregningen for vedkommende blir da, med samme dagsats som i første eksempel over:

 

Feriepenger Kr 39.000

Junilønn Kr 50.000

Trekk for 15 dager/3 uker ferie (Kr 2.307 x 15 dager) Kr -34.605

Utbetalt Kr 54.395

 

Denne ansatte kan i dette tilfellet ta ut 3 uker ferie med lønn. Tar den ansatte flere feriedager enn disse 3 ukene, må du huske på å trekke den ansatte i lønn for disse feriedagene.

Skattetrekk i feriepenger

Feriepenger som utbetales i ferieåret er trekkfrie. Dette gjelder både ordinære feriepenger, og feriepenger for avtalefestet ferie.

 

Trekkfritaket omfatter også løpende naturalytelser som firmabil, mobiltelefon, lån, bolig, ol.

 

Det må trekkes skatt av:

· Feriepenger som utbetales i opptjeningsåret

· Feriepenger som utbetales året etter ferieåret (ved overføring av feriedager)

· Ekstra feriepenger til ansatte som har fylt 60 år

· Avtalefestede feriepenger ut over 12,34%

Har du spørsmål om feriepenger? Ta kontakt med oss

Lyst til å ta en prat med oss, kontakt oss her