Statsbudsjettet 2024

Monsterskatt

Den såkalte monsterskatten, særregler for beskatning av privat konsum i selskap, blir ikke fremmet nå av hensyn til både forutberegnelighet for skattyter og arbeidet med å forenkle kontroller fra Skatteetaten. Det arbeides videre med justeringer av det forslaget som ble sendt på høring og det tas sikte på å fremme et forslag med målrettede regler i 2024 som vil tre i kraft i 2025.

Det opprinnelige forslaget har som formål å forhindre privat bruk av selskapets midler. Dette tenker man å gjøre ved å skattlegge privat bruk av selskapers formuesobjekter som f.eks. hytter, hus, båter og fly.

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til kjøp av driftsmiddel økes fra kr 15 000 til kr 30 000. Dette gjelder for driftsmidler der antatt brukstid er på minst tre år. Tilsvarende grenser vil gjelde for positive/negative saldoer på skattemessige saldogrupper og gevinst- og tapskontoer.

Avskrivningssats for elvarebiler

Høyere avskrivningssats på 30 % for elvarebiler som kun går på strøm/hydrogen avvikles. Dvs. at fremtidige kjøp av slike elvarebiler skal inngå i saldogruppe c der avskrivningssatsen er på 24 %.

Utbytte

Det forslås ingen endringer i skatten på utbytte.

Formuesskatt (personskatt)

Det foreslås ingen endringer i skatten på formue

Næringseiendom

Kalkulasjonsrenten som brukes ved beregningen av utleieverdi av næringseiendom for formueskattespørsmål utenfor storbyene økes. Forslaget går ut på at kalkulasjonsrenten øker med en prosentenhet for næringseiendom som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. En økning i kalkulasjonsrenten på en prosentenhet tilsvarer en reduksjon i beregnet utleieverdi på ca. 10 % med dagens rentenivå.

Formuesverdi av næringseiendom beregnes på en nærmere fastsatt formel.

For næringseiendommer der markedsverdien er dokumentert mener departementet at økningen i kalkulasjonsrenten ikke vil være aktuelt. Ordningen med å benytte sikkerhetsventilen for å dokumentere verdien av næringseiendommen er imidlertid valgfri, og skattyter har derfor mulighet til å gå over til beregnet utleieverdi dersom det er fordelaktig som følge av den økte kalkulasjonsrenten.

Ekstra arbeidsgiveravgift

Det foreslås en utfasing der innslagspunktet på 5% ekstra arbeidsgiveravgift (AGA) økes fra 750 000 kroner til 850 000 kroner. Ekstra AGA inntrer når samlede årlige ytelser til den ansatte overstiger 850 000 kroner fra én og samme arbeidsgiver.

Rentebegrensningsregel

Et forslag om at rentebegrepet også skulle omfatte et renteelement i finansielle leasingavtaler ble sendt på høring i 2023. Basert på innspill i høringsrunden ønsker departementet å bruke mer tid på å vurdere alternative løsninger og det blir ikke fremmet forslag med virkning for 2024.

Det fremmes forslag om at netto konserninterne renteinntekter ikke regnes med ved beregning av netto rentekostnader når EBITDA-regel mellom nærstående kommer til anvendelse. Regelen vil kun få betydning for selskaper i konsern som har rentekostnader til nærstående som ikke er i konsern.

Forslag til endring slik at mottatt konsernbidrag som opprinnelig har kommet fra selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen ikke skal påvirke rentefradragsrammen.

Det foreslås at endringer trer i kraft fra inntekståret 2024.

Skattemessig inngangsverdi på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner- og fisjoner etter fordringsmodellen

Det foreslås å endre reglene om skattemessig inngangsverdi på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner- og fisjoner etter fordringsmodellen, slik at den skattemessige inngangsverdien settes lik fordringens pålydende.

Frem til nå har innfrielse av fusjons- og fisjonsfordringer, ved gjeldskonvertering eller betaling av fusjons- og fisjonsfordring, medført skattepliktig gevinst/tap for morselskapet og tilsvarende skattepliktig tap/gevinst hos datterselskapet. Ofte er dette utlignet gjennom konsernbidrag (så lenge selskapene tilhører samme skattekonsern), men dette er ikke alltid mulig. Det har vært mulig å søke Finansdepartementet om fritak for gevinstbeskatning. Dette har i praksis ofte blitt innvilget på visse vilkår. Hvis endringen blir foreslått vil det normalt ikke lenger oppstå skattepliktig gevinst/tap ved innfrielse av fusjons- og fisjonsfordring. Forslaget er foreslått å gjelde fra og med inntektsåret 2023.  (hurra!)

Det foreslås også at det innføres en valgfri overgangsregel som i praksis vil medføre at selskaper som har urealiserte, latente skatteposisjoner ved utgangen av inntektsåret 2023 som følge av trekantfusjon- eller fisjon, skattefritt utligner den midlertidige forskjellen mellom regnskaps- og skattemessig verdi av fusjons-/ fisjonsfordringen. Dette forutsetter at både mor- og datterselskap velger å gjøre dette. (hurra igjen!)

Havbruk

Det foreslås at finansielle kontrakter ment for prissikring, ikke spekulasjon, inntas i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt for havbruk.

Vindkraft

Regjeringen ønsker å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024. Skatten blir en kontantstrømskatt med fradrag for investeringer umiddelbart. Effektiv skattesats blir 35%.

Personbeskatning

• Redusert trygdeavgift med 0.1% til 7.8% og 11.0% på hhv. lønn og næringsinntekt
• Trinnskatt
  • Satser i trinn 3 til 5 øker med 0.1%
  • Innslagspunkt i trinn 3 og 4 øker til hhv. 670 000 og 937 900 kroner
• Personfradrag øker til 88 250 kr
• Kilometersats reisefradrag øker fra 1,70 til 1,76 kroner, og bunnbeløp fra 14 400 til 14 950
• Maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økes fra 7 700 8 000 kroner

Dette gir lavere marginalskatt på lønn og næringsinntekt under 670 000 kr og uendret marginalskatt over dette beløpet.

Merverdiavgift

Merverdiavgift er en viktig inntektskilde for staten, som for 2024 er anslått å gi et proveny på 385 milliarder kroner.

Det foreslås imidlertid kun marginale endringer i merverdiavgiftslovgivningen.

I forslaget til endring av merverdiavgiftsloven er det lagt inn en presisering av merverdiavgiftsunntaket for omsetning av aviser, «herunder elektroniske aviser, som inneholder en overveiende andel tekst og stillbilder». Etter forslaget kan avisene ta i bruk mer lyd og levende bilder.

Det foreslås utfasing av merverdiavgiftsfritaket for «kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller», dvs. hydrogenbaserte elektriske kjøretøyer, som foreslås «fritatt for merverdiavgift dersom kjøretøyet etter inngått leasingavtale er levert til leietakeren før 1. januar 2024».

Enn videre forslås å frita terrenggående motorsykler i reindriften for engangsavgift og innføre fradragsrett for merverdiavgift. Det ble i innført fritak i engangsavgiften og fradragsrett for inngående avgift for terrenggående firehjuls motorsykler (ATV) og snøscootere som benyttes i reindriftsnæringen. Fra 2024 vil også terrenggående motorsykler omfattes av ordningen.

Regjeringen varsler at merverdiavgiftkompensasjon for kommunale svømmehaller vil bli innskrenket, ved at kun «svømmehaller som drives av kommuner, herunder interkommunale selskap, på ikke-kommersiell basis, er berettiget kompensasjon for merverdiavgift.»

Som tiltak for å øke elbilandelen i leasing-markedet, og å oppnå mer «nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing» foreslås endring i merverdiavgift-tilbakeføringsplikten.

Fradragsretten for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av personkjøretøy, kombinert med at omsetning av bruktbiler er fritatt for merverdiavgift, kan gi et insentiv til leasing fremfor omsetning av merverdiavgiftsbelagte biler som er møtt med bestemmelser om tilbakebetaling av fradragsført inngående merverdiavgift, dersom kjøretøyet innen fire år selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett. Tilbakebetalingsplikten reduseres raskere enn verdien faller for de fleste kjøretøyene, og gjør at merverdiavgiften som belastes blir lav. «I mange tilfeller vil de næringsdrivende også kunne fradragsføre mer merverdiavgift enn de beregner på omsetningen sin ut. Dette innebærer en utilsiktet subsidiering gjennom merverdiavgiftssystemet som ikke er forenlig med merverdiavgiftens formål, som er å skaffe staten inntekter.» Regjeringen viser til at «persontransport og utleie av personbiler er merverdiavgiftspliktige tjenester, og bør i prinsippet avgiftsbelegges på samme måte som andre avgiftspliktige tjenester. I utgangpunktet burde det derfor ved videresalg av biler beregnes merverdiavgift basert på salgsverdi, på linje med videresalg av andre driftsmidler fra avgiftspliktige virksomheter».

Forslaget om å endre de særlige reglene for tilbakeføring av merverdiavgift for personkjøretøy innebærer at tilbakeføringsbeløpet skal beregnes etter faktisk restverdi og ikke en sjablong. «Dette vil gjøre tilbakeføringsreglene mer nøytrale», med siktemål

«å gjøre det attraktivt å velge nullutslippskjøretøy med mål om at 100 pst. av nye personbiler skal være fossilfrie innen utgangen av 2025.»

I forslaget til lov om endringer i merverdiavgiftsloven foreslås et nytt § 5-1 nytt tredje ledd, som angir at «Departementet kan gi forskrift om forenklet beregning av merverdiavgift for varer som reisende innfører til personlig bruk ut over avgiftsfri kvote.»