Skattemessig behandling av ETF-er og andre børshandlede produkter
I de senere år har børshandlede produkter (ETP-er) blitt stadig mer populære blant investorer, og særlig børshandlede fond (ETF-er) har fått stor oppmerksomhet. ETF-er er den mest utbredte formen for børshandlede produkter og gir en fleksibel og diversifisert måte å investere på. Men hvordan behandles slike investeringer skattemessig i Norge?
Kort introduksjon til ETF-er og andre børshandlede produkter
Hva er en ETF?
ETF-er (Exchange-Traded Funds) er børsnoterte fond som handles i sanntid på en børs, på samme måte som aksjer. De har blitt et populært valg for investorer som ønsker eksponering mot spesifikke sektorer, geografiske markeder eller aktivaklasser i stedet for enkeltaksjer.
ETF-er kombinerer fordelene fra aksjer og tradisjonelle fond. De gir bred diversifisering og kan handles fortløpende gjennom dagen. Vanlige fond handles derimot kun én gang daglig til en ukjent kurs og har ofte lengre innløsningsperiode. I tillegg har ETF-er ofte lavere forvaltningskostnader enn aktivt forvaltede fond, noe som gjør dem kostnadseffektive over tid.
Samtidig er det viktig å merke seg at enkelte ETF-er benytter belåning eller derivater, noe som kan øke risikoen sammenlignet med tradisjonelle verdipapirfond. Utvalget av ETF-er har vokst betydelig, spesielt i USA, hvor det finnes alt fra brede indeksfond til mer spesialiserte og risikofylte strategier. Generelt deles ETF-er inn i to hovedgrupper: fysiske og syntetiske. Dette skillet kan også ha skattemessige konsekvenser, noe vi utdyper senere i teksten.
Fysiske og syntetiske ETF-er:
- Fysiske: I en fysisk ETF kjøper forvalteren de underliggende aksjene som fondet skal replikere, enten fullt ut eller gjennom et representativt utvalg.
- Syntetiske: En syntetisk ETF bruker derimot derivater og swap-avtaler (bytteavtaler) med motparter. Dette kan redusere kostnadene, men innebærer også en motpartsrisiko.
Børshandlede produkter (ETP)
ETF-er er den klart mest utbredte typen børshandlede produkter og brukes ofte som en fellesbetegnelse i stedet for ETP. Likevel er ETP-markedet bredere og inkluderer også produkter som ETC-er og ETN-er, som gir eksponering mot råvarer, valuta og gjeldsinstrumenter. Disse produktene har åpnet for handel med aktiva som var vanskelig å få tilgang til, direkte på børs i sanntid.Markedet for børshandlede produkter vokser raskt, særlig innen ETC-er (råvarer/valuta) og ETN-er (gjeldsinstrumenter), ettersom investorer stadig søker nye eksponeringsmuligheter.
Oversikt over de mest kjente ETP-typene:
- ETF-er (Exchange-Traded Funds): Børshandlede fond som investerer i aksjer, obligasjoner eller andre aktiva, ofte med mål om å replikere en indeks eller sektor.
- ETC-er (Exchange-Traded Commodities): Børshandlede produkter som gir eksponering mot råvarer eller valuta, enten gjennom fysisk sikrede eiendeler eller derivater.
- ETN-er (Exchange-Traded Notes): Børshandlede gjeldsinstrumenter utstedt av finansinstitusjoner, der avkastningen er knyttet til en underliggende indeks eller eiendel.
Disse produktene gir ulike eksponeringsmuligheter, men innebærer også forskjellige skattemessige og risikomessige hensyn.
Fritaksmetoden og skattemessig kategorisering av ETF-er
Hva er fritaksmetoden?
Fritaksmetoden er en skattemessig ordning i Norge som fritar selskaper for skatt på gevinster fra aksjesalg og en effektiv beskatning på kun 0,66% ved utbytte.
Ordningen er utformet for å unngå kjedebeskatning, slik at samme inntekt ikke beskattes flere ganger gjennom ulike eierskapsledd.
For å benytte fritaksmetoden må selskapet investere i et selskap reelt hjemmehørende i EØS eller som oppfyller spesifikke vilkår fastsatt av norske skattemyndigheter.
Når omfattes ETF-er av fritaksmetoden?
Skattemessig behandles ETF-er i utgangspunktet på samme måte som verdipapirfond i Norge. Dette innebærer at ETF-er kan omfattes av fritaksmetoden, og at andelseierne skattlegges etter en sjablongmessig metode for gevinst og utdeling, avhengig av hvor stor andel av fondets investeringer som er i aksjer kontra andre verdipapirer.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at ETF-ens struktur kan ha betydning for den skattemessige behandlingen:
- Fysiske ETF-er, som eier aksjene direkte, følger normalt reglene for verdipapirfond, og kategoriseringen skjer etter en sjablongmessig vurdering basert på aksjeandelen i fondet.
- Syntetiske ETF-er, som benytter derivater (vanligvis swap-avtaler) for å replikere en gitt avkastning, omfattes normalt ikke av fritaksmetoden – selv om fondet er hjemmehørende i EØS. Siden disse ETF-ene gir en indirekte aksjeeksponering, faller de ofte utenfor de vanlige reglene for verdipapirfond. Investorer bør derfor være ekstra oppmerksomme og vurdere å innhente spesifikk rådgivning før de investerer i syntetiske ETF-er.
Vurdering basert på ETF-ens aksjeandel
Når det er avklart at en ETF kvalifiserer som verdipapirfond (typisk fysiske ETF-er), må man vurdere hvor stor andel av fondets midler som er investert i aksjer. Dette påvirker hvordan fritaksmetoden kommer til anvendelse. Her skilles det mellom tre hovedkategorier basert på ETF-ens aksjeandel:
- Minst 80 % aksjeandel: ETF-er som investerer minst 80 % av sine midler i aksjer eller aksjelignende verdipapirer omfattes fullt ut av fritaksmetoden, så lenge ETF-en selv er hjemmehørende i EØS. Fondets geografiske eksponering (hvor aksjene er hjemmehørende) påvirker ikke investorens skattemessige behandling direkte.
- Forholdsmessig anvendelse (20–80 % aksjeandel): Dersom aksjeandelen er mellom 20 % og 80 %, vil fritaksmetoden gjelde forholdsmessig. Det innebærer at kun gevinsten knyttet til aksjeandelen er skattefri, mens resten beskattes med 22 %.
- Under 20 % aksjeandel: Hvis aksjeandelen er under 20 %, omfattes ikke ETF-en av fritaksmetoden, og all gevinst beskattes som ordinær kapitalinntekt med 22 %.
Skatteeffektiv aksjeeksponering utenfor EØS
Selv om fritaksmetoden har begrensninger for global eksponering, kan norske selskaper likevel investere skatteeffektivt i aksjer utenfor EØS, for eksempel i amerikanske eller kinesiske aksjer, ved å kjøpe andeler i fond eller ETF-er hjemmehørende i EØS som oppfyller kravene til reell etablering og økonomisk aktivitet.
Nøkkelen er at selskapet investerer i et fond hjemmehørende i EØS, som kvalifiserer som aksjefond med minst 80 % aksjeandel. Fondets investeringer utenfor EØS påvirker ikke den norske investorens rett til skattefritak gjennom fritaksmetoden.
For å sikre at en investering faktisk omfattes av fritaksmetoden, bør investorer alltid kontrollere at fondet er registrert i et EØS-land og oppfyller kravene om reell etablering, samt oppfyller kravene for å være et aksjefond. Dette kan gjøres ved å gjennomgå fondets prospekt, kontakte fondsforvalteren eller rådføre seg med AIDERs skatterådgivere.
ETC-er og ETN-er
ETC-er og ETN-er faller normalt utenfor fritaksmetoden. Årsaken er at disse instrumentene ikke gir eierskap i aksjeselskaper, men representerer investeringer i råvarer, valuta eller rentebærende instrumenter. Derfor er gevinster og utbytter fra slike produkter fullt ut skattepliktige for norske selskaper.
Konklusjon
For at en ETF eller et annet børshandlet produkt (ETP) skal omfattes av fritaksmetoden, må aksjeandelen være tilstrekkelig høy, og fondet må være reelt hjemmehørende i EØS. Feilvurderinger kan føre til uventede skattekostnader. Derfor er det viktig at investorer sikrer korrekt behandling og etterlever gjeldende regelverk før investering.
Ved å følge forhåndsregler eller konsultere rådgivere, kan selskaper oppnå global aksjeeksponering gjennom ETF-er og verdipapirfond, samtidig som de optimaliserer sin skattemessige behandling under fritaksmetoden.
Ønsker du rådgivning om regnskap og skatt for ditt investeringsselskap? Ta kontakt med AIDER.
Er du kunde av Pareto Securities?
Se AIDERs unike priser på regnskapstjenester for kunder av Pareto Securities
Disclaimer:
Dette innlegget inneholder ikke profesjonell rådgivning, og skal ikke betraktes som investeringsrådgivning. Handel i verdipapirer medfører til enhver tid risiko, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Pareto Securities eller AIDER er verken rettslig eller økonomisk ansvarlig for direkte eller indirekte tap, eller andre kostnader som måtte påløpe ved bruk av informasjon i dette innlegget.
Innlegget er utarbeidet av rådgivere innen regnskap og skatt for AIDER, og er utelukkende ment som generell informasjon. Det gir ikke en uttømmende fremstilling og erstatter ikke individuell rådgivning. Ved konkrete spørsmål anbefales det å konsultere skatterådgiver eller annen kvalifisert rådgiver.
Lyst til å ta en prat med oss, kontakt oss her
